Det finnes troll i Norge

Pappa har vært så snill og laget sveler til meg. Bare til meg! Liker jeg å tro ihvertfall. Etter en ganske middelmådig dag måtte det jo komme ett høydepunkt en eller annen plass. Og sveler er jo godt!

Grunnen til en middelmådig dag var vell det at jeg våknet på en grusom måte. Jeg sover nede i kjelleren i en mye større seng en jeg er vant til, nattbord er fremmedord så mobilen legger jeg ved sengekanten. Når alarmen ringer om morgenen pleier jeg å treffe slumre-knappen på første forsøk. Men i morgest fant jeg ikke mobilen. Jeg hørte den GODT. Men fant ikke ut hvor den var. Lyden ble bare høyere og høyere og jeg ble tvunget til å faktisk åpne øynene før klokka var 7. Det er hardt å bo i Norge dere!

Skolen var rævkjedelig minus de minuttene Marit brukte på å fortelle en utrolig historie som jeg har tenkt å dele med dere.

Denne historien hørte jeg altså av Marit, som hørte den av sin bror, som hørte den av sin kompis, som hørte det av sin kompis, som hørte det av sin kjæreste.

Kjæresten er støttekontakt for en gutt på rundt 20 år med Downs Syndrom. Han har nylig flyttet for seg selv. Plutselig en dag ringte gutten og utbrøt: "JEG HAR FANGET ET TROLL" Jenta prøvde bare å overbevise han om at dette ikke kunne stemme. Det finnes jo ikke troll!

Etter litt krangling la de på. 5 minutter senere ringte gutten igjen. "TROLLET BRÅKER, TROLLER BRÅKER!!!" Jenta ble såklart nysgjerrig og bestemte seg for å dra ned til guttens leilighet og se hva som var på ferde.

Når hun kom inn i leiligheten hørte hun bråket gutten snakket om. Det kom ifra badet. Forsiktig åpnet hun døren, og gjett hva gutten hadde fanget. En DVERG. Dvergen hadde gått som bøssebærer og tilfeldigvis banket på døra til gutten. Gutten som straks han så dvergen løftet han opp, stengte han inne på badet og ringte stolt rundt og sa han hadde fanget et troll. Glory Hallelujah.

Nå skal jeg sette meg ned å se på de som haiker på tv2. Knallprogram. Dessuten har han ene fyren en herlig dialekt. Kristiansundere liker vi!