I dag mimret vi litt, så vi bestemte oss for å klatre opp i det nærmeste treet vi fant(hadde jo ikke noe bedre å gjøre). Det kom ikke Emilie seg opp i så vi gikk videre, langt, langt, LANGT inni skogen for å finne ett hun muligens kunne klare å komme seg opp i.



Og det gjorde vi. Verre var det å komme seg ned... Men det snakker vi ikke om..
2 kommentarer:
Så langt var det vel strengt tatt ikke... :( Bare nedover veien, over brua, gjennom skogen og litt bortover stien. Dessuten var det det første klatrebare treet vi fant. Så det så.
aw, søte dere er ;o)
Legg inn en kommentar